Vi er godt inne i Totalforsvarsåret 2026. Og et helt eget «år» for beredskap kan gi inntrykk av at dette er noe vi skal bli ferdige med når kalenderen snus. Men kriser sjekker sjelden kalenderen før de melder sin ankomst – og beredskap får ingen utløpsdato.
Så uansett hvor vi er i året: næringslivets rolle i totalberedskapen er ikke et festtale-tema, men et konkret spørsmål vi bør kjenne på allerede nå.
Og det skjer ting. Nylig gikk fire av landets store eiermiljøer – Ferd, Aars, IKM Gruppen og Thon Gruppen – sammen om Ressursalliansen: en felles database over materiell, infrastruktur og kompetanse som kan stilles til rådighet for å styrke norsk beredskap i kriser og krig. Modellen har en finsk forgjenger; gjennom National Emergency Supply Agency (NESA) har Finland i årevis bygget forsyningsberedskap i tett samspill mellom stat og næringsliv. Selv var jeg denne uken på fagdag for kommunale beredskapskoordinatorer i Vestfold og Telemark.
Da er det verdt å spørre: hva er egentlig et selskaps ansvar når det virkelig smeller? Jeg har landet på en enkel tanke: et selskap som er robust i fred, er også bedre rustet i en krise.
Minst: ikke bli en del av problemet
Når en krise treffer – enten det er krig, en finansiell nedtur, en naturhendelse eller et cyberangrep – blir samfunnets samlede kapasitet satt under press. Da er det første ansvaret et selskap har, å ikke gjøre situasjonen verre. En skjør virksomhet som stopper opp, mister oversikten eller ikke klarer å levere, blir raskt en ekstra byrde i et system som allerede er strukket. Minstekravet er å holde hjulene i gang, ta vare på egne folk og kunder, og ikke legge beslag på ressurser andre trenger mer.
Helst: bli en del av løsningen
Men de fleste selskaper kan mer enn det. Vi sitter på kompetanse, kapasitet, infrastruktur og folk som samfunnet kan ha bruk for. Det som gjør inntrykk med initiativer som Ressursalliansen, er nettopp at bedrifter kartlegger hva de faktisk kan stille opp med – før krisen, ikke etter. Å vite hva du kan bidra med, og ha sagt det høyt på forhånd, er forskjellen på å være en ressurs og å bli stående på sidelinjen når det gjelder.
Robusthet er domeneuavhengig
Og dette handler ikke bare om krig. Et selskap som har kontroll på egen drift, kjenner sine kritiske funksjoner og avhengigheter, har tenkt gjennom leverandørkjeden og har planer det faktisk har øvd på – det selskapet står støtt uansett hva slags storm som kommer. Finansiell uro, en leverandør som faller fra, en flom eller et dataangrep stiller i bunn de samme kravene: oversikt, kontroll og evnen til å handle når det haster.
Fred er tiden du bygger beredskapen
Poenget er at beredskap ikke er noe du kan bygge når krisen står i døra. Den bygges i fred – gjennom å drive godt, ha orden i eget hus, kjenne egne sårbarheter og vedlikeholde relasjonene til dem du er avhengig av. En godt drevet, robust virksomhet er ikke bare god butikk. Det er også et bidrag til at samfunnet vårt tåler mer.
For når krisen først kommer, vil vi alle helst kunne si at vi var en del av løsningen.