Når folk hører «open source», tenker mange idealisme – gratis kode, dugnad, noe man gjør fordi det er fint. Det er en misforståelse. Åpen kildekode er en av de mest velprøvde forretningsmodellene i programvarebransjen. Og det som overrasker flest: flere av de største suksessene kom ikke fra Silicon Valley, men fra små nordiske team.
Det er ikke koden som selges
Selskaper som lever av åpen kildekode tjener penger på det som ligger rundt koden. Drift og hosting, så du slipper å sette det opp og vedlikeholde det selv. «Open core», der kjernen er gratis og du betaler for bedriftsfunksjoner og sikkerhet i skala. Support og tjenester. Og noen ganger doble lisenser. Koden er åpen – verdien ligger i tilliten, driften og tempoet.
Norden har en påfallende sterk merittliste
Og her er poenget som overrasket meg mest da jeg gravde. MySQL, bygget av en finsk og en svensk gründer, ble solgt til Sun for rundt én milliard dollar. Qt startet som Trolltech i Oslo, ble kjøpt av Nokia, og driver i dag programvare over hele verden (Qt Group er i dag børsnotert). Varnish fra Oslo kjører en stor andel av de mest trafikkerte nettstedene på nett. Grafana, med svenske røtter, er verdsatt til milliardbeløp. Aiven i Helsinki ble en enhjørning ved å bygge hele forretningsmodellen på å drifte åpen kildekode for andre. Ingen av disse var Google da de startet. Åpen kildekode var nettopp måten et lite nordisk team nådde verden på.
Verden er allerede markedet
Det er heller ikke tilfeldig. Nordisk programvareeksport vokser 16 % i året, passerte 44 milliarder dollar i 2022, og produserer allerede dobbelt så mye som vi bruker selv. McKinsey anslår at tallet kan tredobles innen 2030, med Norge på vei mot nesten fem ganger eget forbruk. Verden er allerede markedet for nordisk programvare. Spørsmålet er bare hvordan man kommer dit – og åpen kildekode er en av de mest friksjonsfrie måtene å få distribusjon og troverdighet på tvers av landegrenser.
En liten aktør må være mer bevisst
Så er det forskjell på et multinasjonalt selskap og en nordisk SMB? Ja. En stor aktør tåler lett at noen kopierer en modul; en liten aktør må være mer bevisst. Men den virkelige utfordringen for en SMB er ikke idealisme – det er disiplin i hvordan man tjener penger, og kapasitet til å håndtere et fellesskap. Og frykten for å bli kopiert? Den er reell nok til at hele bransjen har utviklet svar på den. Det finnes lisenser som AGPL, og en hel bølge «source-available»-lisenser – MongoDB, Elastic, HashiCorp og Redis har alle byttet lisens de siste årene nettopp for å hindre at skygigantene tar koden og selger den videre. Du kan altså være åpen og beskyttet. Vollgraven er lisensen og eksekveringen – ikke hemmeligholdet.
Er open source «det som skal til»?
Så er åpen kildekode «det som skal til» for å nå verden om fem år? Ikke strengt nødvendig – mange lykkes uten. Men for et produkt som lever av tillit – sikkerhet, kvalitet, etterlevelse – kan åpenhet være den sterkeste distribusjons- og troverdighetsmotoren en liten nordisk aktør har. «Stol på oss» skalerer dårlig over landegrenser. «Se selv» reiser lettere.
Det er den vurderingen jeg går og gjør om dagen. Mer om det snart.
Kilder
- McKinsey & Company – What's driving the Nordic countries' software export surge (2023)
- MySQL AB – oppkjøpet av Sun Microsystems (~1 mrd. USD)
- Qt Group / Trolltech – historikk og børsnotering
- Aiven – forretningsmodell bygget på drift av åpen kildekode (TechCrunch)
- Forbes – Monetizing Open Source: Business Models That Generate Billions (2020)